- Togturen hjem gir meg julestemning

Rød låve om vinteren

Vinterkledde fjellandskap som passerer utenfor vinduet. En feststemt familie som venter på stasjonen i det toget ankommer. Lukten av julegrana i det man kommer inn i den julepyntede stua. Det er mange grunner til å glede seg, og én av dem kan faktisk være nettopp togturen hjem til jul.

Espen Borge (30) bor og jobber i Oslo, men setter seg alltid på toget hjem til Moss til jul. For han er det ikke selve togturen som er magisk, men følelsen det gir han å spasere til toget når ferien er i gang.

– Etter julelunsj med jobben bærer det rett til Oslo S, og da vet jeg at det er ferie, forteller Espen og legger til:

– Jeg har tatt toget hjem til jul fra jeg var 21 år gammel, og når jeg kommer frem er det fast tradisjon at enten mamma eller pappa, om ikke begge to, møter opp på stasjonen for å hente meg, til tross for at jeg jo har blitt ganske voksen. Men sånn er det i julen. Det handler om tradisjoner.


Hjem til Moss: Espen Borge (30) tar toget hjem til Moss. Foto: privat

For Espen blir dette året han starter en ny tradisjon. I år vil det nemlig ikke bare være han som mor og far ser tre ut av togvognen.

– I år skal jeg for første gang ha med meg en kjæreste hjem til jul. Da vil nok mamma og pappa smile ekstra bredt når toget ankommer, og de ser oss stige ned på perrongen, sier han med et smil.

Klementiner og strikketøy på vei hjem til jul

Mange tar toget hjem til jul, og det finnes like mange julefortellinger som det finnes reisende. En annen som har som fast juletradisjon å ta toget hjem er Ingvild Hegge Eriksen (23). Når hun setter seg på toget hjem til Grong er det noen helt faste rutiner hun må gjennom.

– Hvert år må jeg høre på de faste julesangene mine. I tillegg liker jeg å se på fantasy-filmer når julen nærmer seg. Da blir det ofte til at jeg ser Narnia eller Game of Thrones. Også må jeg strikke så klart, sier hun.

Hjem til Grong: Ingvild Hegge Eriksen (23) tar toget hjem til Grong hver jul. Foto: privat

Toget er et sosialt transportmiddel, med alle de fordelene det drar med seg. For Ingvild betyr det at hun lar seg omgi av andre som også skal hjem til jul, og hun lar seg gjerne smitte av deres julestemning.

– Jeg blir raskt påvirket av at folk rundt meg har julestemning. For eksempel at noen strikker en ullgenser, skreller klementiner, skriver julekort eller hører på så høy julemusikk i øretelefonene at jeg også hører det, forteller hun.

En gang hun skulle ta toget hjem til jul opplevde hun noe ekstra hyggelig.

– Da stod det NSB-ansatte på perrongen og delte ut marsipangriser til alle som ville ha. Det var stas!

For det er ikke nødvendigvis så mye som skal til i julen. Som oftest holder det med et smil, lukten av klementiner som fyller kupeen. Eller synet av den først snøen som har lagt seg når du nærmer deg hjemstedet ditt.

Hjem til Østerdalen: Toren Brendryden (27) har tatt toget hjem til jul i elleve år. Foto: privat

Gudbrandsdalen i vinterdrakt

Tore Brendryden (27) kommer fra den lille kommunen Folldal i Østerdalen. Der bor det bare litt mer enn 1.700 mennesker, og dette fører til at Tore sjelden har noen å slå følge med når det er tid for juleferie.

– Jeg reiser alene, og det er slik jeg foretrekker det. Vi er ikke så mange som skal hjem til der jeg kommer fra, men jeg liker å ta toget alene med musikk i ørene, forteller han.

Tore har ikke passert tretti, men har allerede tatt toget hjem i over ett tiår. Sånn sett har han hatt god tid på seg til å opprette sine egne tradisjoner på toget hjem.

– Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16 år, så da tok jeg toget hjem til jul for første gang. Det var en annen strekning enn hva den er nå, men togtradisjonene er stort sett de samme, forklarer 27-åringen.

For Tore er det ikke nødvendigvis musikken, maten eller andre tradisjonelle ting som må til for å komme i julestemning. Det er i stor grad selve togturen, og naturen utenfor vinduet som virkelig skaper den rette stemningen.

– Når toget ankommer Gudbrandsdalen legger jeg fra meg alt annet og blir sittende et par timer og bare se ut av vinduet.

Da skuer han ut på et vakkert fjellandskap, ofte kledd opp i vinterlig festdrakt for anledningen, med snø og frost.

– En av mine favoritt-ting i verden er å se ut av vinduet fra et tog i Gudbrandsdalen med musikk på øret.

Etter togreisen vet han hva som venter han. For også han skal bli hentet på stasjonen av en av sine nærmeste som ønsker han velkommen hjem til jul.

– Som regel er det pappa som henter meg på stasjonen, men forrige gang jeg var hjemme var det bestemor og bestefar, sier Tore.

Da vet han at han er hjemme, og at det endelig kan blir ordentlig julestemning. For Tore er helt klar på hva som må til for at det skal bli jul;

– Jeg må hjem til bygda før julestemningen kommer for fullt. Vinter. Ekte vinter, hvor snøen ligger høyt over bakkenivå og alle veier, stier og spor blir små passasjer. Det blir mørkt før klokken slår fire, det knitrer like mye under vinterskoene som i ovnen, og på kjøkkenbordet står mammas og bestemors hjemmelagde sylte og lefse, avslutter han.

Å endelig senke skuldrene

Alle de reisende har sine egne vaner og tradisjoner. Felles for dem alle er kanskje det at tiden før jul fylles opp med mye arbeid og stress. Da kan det være godt å sette seg på toget, senke skuldrene og la oss ta oss av resten. Så kan du kikke rundt deg og tenke at uansett hvem menneskene på dette toget er, og uansett hvilke tradisjoner de måtte ha, skal dere alle det samme: Hjem til jul.